Virksomhetsplan

VIRKSOMHETSPLAN FOR REGNBUEN STEINERBARNEHAGE 2014 – 2017

 –   en eventyrlig barndom med lek og magiske Øyeblikk

Som enhver norsk barnehage er Steinerbarnehagene underlagt Lov om barnehager og den offentlige rammeplanen. Men i  tillegg bygger arbeidet i en Steinerbarnehage  på en pedagogisk plan utgitt av Steinerbarnehageforbundet i Norge, og forøvrig forskjellig litteratur om Rudolf Steiners pedagogikk.

Årsplanen for en Steinerbarnehage vil bare fremvise små variasjoner fra år til år, da vårt ”satsningsområde ” er den gjentagende medopplevelse av årsløpet, gjennom vekslende aktiviteter, forberedelser til og feiring av en hel perlerad av årstidsfester.

Denne virksomhetsplanen ønsker å gi et bredt bilde av vår barnehage.

I perioden 2014 – 2017 har vi 2 hovedsatsingsområder:

1)     Pedagogtettheten i barnehagen.

2)    Utvikle utelivet med barna. Utvide uteområdet og tilrettelegge for nye uteaktiviteter.

ØKONOMI
Regnbuen Steinerbarnehage eies av en ideell stiftelse – ” Stiftelsen Regnbuen Steinerbarnehage ”. Barnehagen er privat og mottar kommunalt tilskudd, etter gjeldende bestemmelser for private barnehager. Vi har max-pris, uten innskudd,og det er mulig å søke om redusert betaling via kommunen. Søskenmoderasjon gis automatisk . Regnskapet føres av en regnskapsfører og fremlegges for revisor.

Barnehagen har et husbanklån på det vakre nybygget som stod ferdig i 1995 og ble påbygget i 2010, og opererer således med et nøkternt budsjett i forhold til nye investeringer. Inntektene fra det årlige julemarkedet inngår for en stor del i budsjettet og har vært øremerket uteområdet i mange år.

BARNEHAGENS FYSISKE MILJØ

Regnbuen Steinerbarnehave ligger oppe på Nesåsen ved Steinerskolen i Asker.

Barnehagen ble opprettet i 1985 og hadde da en avdeling med tilhold på Øvre Nes gård. Etter et år flyttet skolen og barnehagen ned til Gunvor Clausens tidligere sykehjem, hvor barnehagen etablerte seg i annekset.

Januar 1995 stod Regnbuen Steinerbarnehaves nye lokaler ferdig med plass til to avdelinger med til sammen 36 barn i aldersgruppen 3-7 år på avd. ”Østenfor Sol” og ”Vestenfor Måne”. Fra høsten 2006 ble den ene avdelingen omgjort til småbarnsavdeling. Sommeren 2010 ble et lite påbygg ferdig slik at barnehagen nå igjen har 2 avdelinger for barn over 3 år og 1 småbarnsavdeling.

Regnbuen Steinerbarnehave ligger vakkert til mellom lønn og asketrær og med utsikt mot Skaugumåsen og åsene ute ved Asker. De enkelte bygningsdeler er ordnet slik at bygget som helhet danner en halvsirkel som er med på å forme utelekeplassen til et lunt og trivelig sted å være. Huset er beiset i friskt gult, oransje og rødt. Innvendig er lokalene også holdt i varme, men dusere rød – gule laserte fargetoner. Vegger og inventar er av tre, og naturens gaver, som planter, skjell, morsomme røtter og vakre krystaller gir en lun og fantasivekkende atmosfære. Rommene har utradisjonelle former, og store vinduer gjør rommene lyse og vennlige. Det er valgt et formspråk og fargeuttrykk i arkitekturen som harmonerer med livsstemningen hos barnet i førskolealderen.

Uteområdet er variert og lett kupert og inneholder bl.a. skliehus, grillhytte og bålhus, Høsten 2003 ble det bygget en ”vanntrapp” med rennende vann mellom inngangene til de to avdelingene, og våren 2004 en gammeldags vannpumpe med vannrenne.

Arkitektene  er Jan Arve Andersen og Hanne Ugedahl Solheim. De har lagt vekt på miljøvennlige løsninger for oppvarming, lufteanlegg og isolasjon. Oppvarmingen er vannbåren gulvvarme og lufteanlegget drives fra et viftehus utenfor selve barnehagebygget

Alt malerarbeid ute og inne er utført på dugnadsbasis av foreldre og ansatte. Vedlikehold av barnehagen vil også i den grad det er mulig skje ved dugnader. På den måten får foreldrene anledning til å forbinde seg sterkere med barnehagen og danne et fellesskap rundt den. Hus og lekeområde sikkerhetssjekkes rutinemessig to ganger i året av arbeidsutvalget som består av representanter fra foreldre og ansatte.

Barnehagens turområde er ”Petter – skogen” og «Eva-skogen», ca. et kvarters gange fra barnehagen. Dit går vi 1 – 2 ganger pr. uke når vær og føre tillater det.

PLANLEGGING OG EVALUERING

Ukentlige avdelingsmøter av 1 times varighet brukes til korttidsplanlegging, fordeling av arbeidsoppgaver og vurdering av situasjonen på avdelingen.

Vi har kollegiemøter etter arbeidstid hver torsdag.  De ordinære torsdagsmøtene inneholder følgende:

– Pedagogisk studium av en valgt tekst og samtale rundt denne.

– Utveksling av informasjon mellom avdelingene og fra kontor.

– Drøfting av pedagogiske spørsmål rundt enkeltbarn eller grupper av barn.

– Felles fester og andre felles prosjekter planlegges og evalueres.

– En kunstnerisk del hvor vi utveksler sanger, vers, ringleker, eventyr og ideer til formingsaktiviteter og kunstneriske øvelser for kolegiet.

– Ukentlig arbeid med barnehagens HMS-system

Det er 5 planleggingsdager i året.

BARNEHAGEN SOM ORGANISASJON

– Steinerbarnehageforbundet :  Regnbuen Steinerbarnehage er medlem av  Steinerbarnehageforbundet i Norge og gjennom det, godkjent som Steinerbarnehage

– Stiftelsen :  Står som eier og har ansvar for hus, drift, ansettelser og økonomi. Stiftelsen har det overordnede ansvar for at barnehagen drives etter steinerpedagogiske prinsipper.

– Kollegiet : Består av alle ansatte i barnehagen. Kollegiet har i felleskap ansvar for den daglige driften og det pedagogiske innhold.

– Foreldrerådet :  Alle foreldrene samlet.

– Samarbeidsutvalget :  1 foreldre + 1 ansatt fra hver avdeling. . Kontaktorganisasjon mellom foreldrene og kollegiet. Har rapporteringsplikt til stiftelsen og skal godkjenne budsjett og årsplan. Har årlige sjekkrunder i barnehagens lokaler og uteområde.

– Julemarkedskomité :  Foreldre + ansatte. Ansvar for forberedelser og  gjennomføring av julemarkedet.   

SAMARBEID MED FORELDRENE :

Barnehagen legger stor vekt på et godt samarbeid med foreldrene. Dette skjer på mange vis :

– Uformelt gjennom bringe / hente – situasjonen eller ved telefonkontakt.

– Formelt gjennom foreldresamtaler, min. en på høsten og en på våren, og ellers om nødvendig etter avtale.

– Foreldremøter.

– Vi har oppslagstavle i gangen og sender beskjeder med hjem i barnas ryggsekk eller pr. e-post. Vi benytter som hovedkanal MyKid i dialog med foreldrene.

– Foreldrene inviteres til noen av årstidsfestene.

– På første foreldremøte om høsten velges representanter til de forskjellige utvalgene. Samarbeidsutvalget er formelt bindeledd mellom foreldre og ansatte, dersom direkte kontakt ikke har ført frem eller føles vanskelig.

-Felles dugnader for foreldre og ansatte. Vanligvis to utedugnader ; en om høsten og en før 17. mai. Dugnadene er særlig felleskapsdannende.

-Foreldrene vasker barnehagen en gang i halvåret.

-Det forventes deltagelse av foreldrene i forberedelser og gjennomføring av vårt årlige julemarked som vi arrangerer sammen med Steinerskolen siste helg før advent. Vi arrangerer arbeidskvelder i barnehagen i forkant hvor vi produserer varer til Julemarkedet sammen med de foreldrene som ønsker å delta på dette.

SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER :

– Steinerskolen i Asker har vi et nært samarbeid med, da mange av barnehagens barn fortsetter på skolen. En lærer fra skolen er med i barnehagens eierstiftelse. Det årlige julemarkedet er et fellesarrangement for skolen og barnehagen.

Overgang barnehage / Steinerskole har faste rutiner med besøk av lærer i barnehagen, besøk på skolen av barna og overleveringsmøte mellom barnehagens og skolens pedagoger. Samarbeid mellom barnehagen og andre skoler er ulikt fra skole til skole og hva de ønsker.

– Forbundet Steinerbarnehagene i Norge er nære samarbeidspartnere. De sender ut fagtidsskrift til alle Steinerbarnehagene 4 ganger i året og arrangerer kurs / stevner. Pr. 2014 er det ca. 50 Steinerbarnehager i Norge.

– Rudolf Steinerhøyskolens barnehagelærerlinje i Oslo inviterer barnehageansatte til kurs og seminar. Vi tar imot studenter derfra for kortere eller lengre praksisperioder.

– Asker kommunes barnehageavdeling er en naturlig og nødvendig samarbeidspartner. Vi deltar jevnlig på kurs arrangert av kommunen.

– PIA = private (barnehager) i Asker. Månedlige møter hvor informasjon utveksles oss i mellom og fra kommunen.

– Pedagogisk Psykologisk Tjeneste ( PPT ) kan trekkes inn som samarbeidspartner i forbindelse med enkeltbarn med spesielle behov. PPT er den sakkyndige instans i vurdering av tilleggsresurser i form av  økt bemanning eller spesialpedagogiske tiltak.

MEDARBEIDERE

Målet er at samtlige medarbeidere skal ha et eie-forhold til sin barnehage.

I Regnbuen Steinerbarnehage tilstrebes det at alle medarbeidere deler på ansvar tilpasset den enkeltes kompetanse. Så langt det er mulig tas avgjørelser på ukentlige kollegiemøter etter konsensus-prinsippet.

Vi arbeider hele tiden for å øke vår samlede kompetanse :

– Hver torsdag er en del av kollegiemøtet avsatt til et felles pedagogisk studium innenfor Steinerpedagogikken.

– Det årlige barnehagestevnet for Steinerbarnehagene i Norge  Dette går over en helg med kunstneriske kurs og pedagogiske foredrag. Her kan man også få belyst spørsmål og problemstillinger som angår flere i et forum hvor alle Steinerbarnehagene er representert.

– Hvert år arrangeres to internasjonale barnehagestevner, hvor representanter fra alle Steinerbarnehagene rundt om i verden er invitert til å delta. Det ene har fast tilhold i Hannover i pinsen, mens det andre vandrer fra land til land.

– Vi deltar jevnlig på kurs arrangert av kommunen eller andre.

– Barnehagen arrangerer foredrag eller kurs med eksterne foredragsholdere, noen ganger i samarbeid med Steinerskolen.

– Regnbuen Steinerbarnehage har selv et lite bibliotek med en del steinerpedagogisk og annen pedagogisk litteratur for selvstudium. Her kan også foreldre få låne bøker.

PEDAGOGISK GRUNNSYN.

Steinerpedagogikken bygger på det antroposofiske menneskebildet som er utviklet av Rudolf Steiner.

Rudolf Steiner (1861 – 1925) var en østerrisk filosof, naturvitenskapsmann, Goetheforsker, pedagog og impulsator for nyutvikling på en rekke områder ; som bio–dynamisk landbruk, pedagogikk, medisin, ernæring, arkitektur og kunst.

En del av hans store litterære produksjon er oversatt til skandinaviske språk.

Antroposofien ( antropos = menneske, sofia = visdom ) betyr visdommen om mennesket og den stiller mennesket inn i en større livssammenheng enn det som kan sammenfattes i arv og miljø. Steinerpedagogikken tar utgangspunktet i at hvert menneske består av kropp, sjel og ånd. Dette åndelige jeg er helt unikt og bringer alltid noe nytt og fremtidsrettet inn i verden.

Steinerpedagogikken baserer seg også på at menneskelivet foreløper i 7–års perioder og at hver periode krever noe spesielt av pedagogen. I de første 7-års periodene legges grunnlaget for hva som senere kan forvandles og lyse fram av ferdigheter hos det voksne mennesket. I barnets første syvårsperiode er dets utvikling sterkt preget av at det fysiske legemet utformes. Barnet lærer med hele kroppen. I den andre syvårsperioden, frem mot puberteten, utvikles først og fremst følelseslivet, og i den tredje syvårsperioden fra 14-21 års alderen er tenkningens utvikling mest fremtredende, men grunnlaget for følelseslivets og tenkningens utvikling legges allerede i første 7-års periode.

 

STEINERPEDAGOGIKKEN I BARNEHAGEN.

Vår pedagogiske intensjon er å ta barnets individualitet på alvor. Gjennom et estetisk gjennomtenkt miljø tiltales barnets sans for det skjønne. Gjennom turer i skog og mark pleies sansene og forholdet til naturen. Gjennom en levende og rytmisk inndeling av dagen skapes gjenkjennelse og trygghet. Gjennom initiativrike og forbilledlige medarbeidere tiltales sansen for den gode og meningsfulle handling. Gjennom leker som ikke er ”ferdige”, men enkelt utformet av nære og enkle materialer stimuleres barnas fantasi. Barna får utvikle seg gjennom dyp og uforstyrret lek. De får gode sanseopplevelser gjennom økologisk matlaging, håndverk og feiring av årstidsfester. De får leve med i muntlig fortellertradisjon og folkeeventyr, sanger, rim og regler, dans, eurytmi og ringlek.

Barna vil få en kunnskapsplattform som bygges opp av den erfaring og initiativkraft som oppstår gjennom en vital omgang med omverdenen. Veien til individuell innsikt går gjennom interesse og initiativ.

Barnet fra 0 – 7 år kan karakteriseres som et sansende, rytmisk og etterlignende vesen. Denne karakteristikk betraktes som grunnlag for barnets læring og vekst i første 7-års periode og dette får omfattende praktisk-pedagogiske konsekvenser for arbeidet barnehagen.

Barnet som sansende vesen :

Førskolebarnet lever sterkt i sanseopplevelsen av verden – på godt og ondt. Det har ennå ingen mulighet til selv å sortere de inntrykkene som møter det. Sanseinntrykkene hos barnet forplanter seg gjennom hele legemet og påvirker både kjertelfunksjoner, hjernens vekst og utforming av indre organer. Det blir omsorgspersonenes oppgave å velge og å velge bort.

I Steinerbarnehagene forsøker vi å gi barna gode og ekte sanseopplevelser. Det er også viktig at barna får ro til å hengi seg til en opplevelse uten å bli avbrutt av forstandsmessige forklaringer og faktaopplysninger. Vi tilstreber en sansepleie for å motvirke noe av den overstimulering av sanseapparatet som påtvinges oss alle i dagens samfunn.

Sansene blir næret gjennom :

– En vakker utforming av det fysiske miljøet. Varme, milde farger og naturmaterialer.

– Leker i forskjellige naturmaterialer. Kongler, steiner, klosser, skjell, ull, tepper og stoffer i bomull og silke i vakre farger, håndsydde myke dukker og treleker, for at barna skal lære forskjellige kvaliteter å kjenne. Her stimuleres både syn, hørsel, varme – og berøring.

– Forskjellige praktiske og kunstneriske aktiviteter som baking, modellering med bivoks, maling, tegning, toving av ull, snekring osv. gir rike sanseopplevelser.

– Gjennom daglig eventyrfortelling oppøves barnets evne til å lytte. Eventyret ledsages gjerne av spill på lyre eller klangspill og illustreres ofte gjennom bordspill med enkle dukker.

– Vi baker selv alt brødet vi spiser og all annan matlaging foregår fra ”bunnen av”. Vi bruker hovedsakelig bio-dynamiske eller økologiske råvarer. Vi tilstreber å gi barna næringsrike måltider. Matlagingen foregår der barna leker og deilige dufter pirrer luktesansen og skjerper appetitten. Da smaker maten ekstra godt.

– Forberedelsene til og feiring av alle våre årstidsfester gir barna rike og varierte sanseerfaringer.                                                                                                           

Barnet som rytmisk vesen :

Rytme er et bærende prinsipp i alle livsprosesser, og i rytmen ligger en balansert veksling mellom motsatte kvaliteter i et mønster som gjentar seg med variasjoner over tid. Sommer – vinter, flo – fjære, dag – natt, søvn – våkenhet, aktivitet – hvile, innånding – utånding. Vi er alle innspunnet i våre egne og verdens livsrytmer, men barnet er ennå mer enn voksne avhengig av at rytmene opprettholdes for sitt velbefinnende og sin trygghet. Rytme skaper ro, orden og forutsigbarhet. Gode rytmer styrker barnas livsenergi.                                      

– I Steinerbarnehagene har vi en fast dagsrytme, en fast ukerytme og en fast årsrytme med alle årstidsfestene som vi går aktivt i møte.

– Vi pleier det rytmiske element i ringleker gjennom sanger og vers, rim og regler i forskjellige rytmer. Ofte betoner vi rytmene ekstra med føttene.

– Vi sørger for at livlig aktivitet avløses av stillhet og ro i dagsløpet. Vi sitter musestille når lysene tennes til måltidet eller når eventyret fortelles.

Barnet som etterlignende vesen :

Barn i den første 7-års perioden forbinder seg med verden gjennom etterligning. All tidlig læring er avhengig av hva som kommer barnet i møte fra omgivelsene. Barnet tar opp i seg det språket det hører og reiser seg og lærer å gå fordi menneskene rundt det gjør det. Barnas etterligningsevne og etterligningsbehov stiller store krav til omsorgspersonene rundt det. Er vi etterligningsverdige modeller eller forbilder? Ubevisst tar barna også sjelestemninger og menneskelige kvaliteter opp i seg fra de voksne i barnets omgivelser. Dette krever egentlig et vedvarende indre arbeid på seg selv og sine holdninger fra oppdragernes side.

– Ærbødighet, undring og takknemlighet er sjelekvaliteter som de voksne rundt barnet skulle tilegne seg, noe som faller svært vanskelig i dagens overflodssamfunn.

– Ut fra prinsippet om forbilde og etterligning sørger de voksne i en Steinerbarnehage for å sysselsette seg med allslags praktiske, anskuelige gjøremål. Det bakes brød og lages mat, det vaskes og strykes, strikkes og syes, repareres og snekres. Ute sages det og kløyves ved, rakes og ryddes, det plantes og vannes. Barna følger med i de voksnes gjøremål og vil selv hjelpe til eller det inspirerer barna til forskjellige aktiviteter i deres egen lek.

Den første 7-årsperiode

Barnet blir født inn i den fysiske verden. I løpet av de første 7 år skal mennesket tilegne seg mange ferdigheter som ikke skjer senere i livet. Deres fysiske kropp og organene skal utvikles, de skal lære å gå, snakke og tenke, ja man kan godt si at de skal tilegne seg hele grunnlaget for det som senere skal bli et voksent menneske og plattformen, grunnlaget for hvordan dette livet skal bli, blir lagt nettopp i de første 7 år. Rudolf Steiner deler livet inn i 7-årsperioder og vi skal befatte oss med første 7- årsperiode her.

Mennesket er hele tiden deltager i en ytre og en indre forvandlingsprosess, enten man er seg det bevisst eller ikke. Hos oss voksne er det kanskje ikke så fysisk utslagsgivende som det vi kan se hos barnet. Tannskiftet i førskolealderen, kjønnsmodningen ved puberteten og visdomstennenes tilsynekomst i ungdomstiden. Alle disse ytre signaler vitner om indre forvandlinger, om avslutninger på utviklingsprosesser, om begynnelsen på nye utvikling av sjelelig og åndelig art. Man kan si at barnets utvikling mellom 0 og syv år er delt i tre utviklingstrinn. Perioden fra 0-2 1/2 år kan man si at det finnes livgivende krefter eller energi som arbeider med nerve/ sanseområdet i mennesket. Altså ytre sett ser man det på barnet hvordan det bruker sine krefter på å reise seg, gå, erverve seg språket, smake på ordene som er kimen til tenkningens utvikling.

3-5 årsalderen arbeider denne energien på menneskets rytmiske system, dvs brystområdet. I det ytre kan man merke på barnet at det utvikler fantasien og hukommelsen.

5-7 årsalderen arbeider disse livgivende krefter på lemmene, dvs på armer og ben. Dette gir et ytre bilde av et menneske som er veldig klønete i sine bevegelser og det er mye bevegelse, men det gir også uttrykk av et menneske som har evnen til å danne seg forestillingsbilder. Dette ses særlig gjennom tegning, hvordan de har klare forestillinger om hva ting er, også i sin lek har de klare forestillinger om lekens røde tråd.

Dette lille barnet mellom 0-7 år ser på mange måter ferdig ut i det ytre, men i det indre er ikke organene ferdig utformet og i lemmenes bevegelser ser vi også det kaotiske og uvilkårlige. Nerve / sanse systemet er vid åpent for alle ytre påvirkninger. Det lille barnet er som et stort sanseorgan som har til oppgave gjennom 6-7 år å gripe sin kropp og de former som senere skal vokse i størrelse blir fastlagt i sin form. Det kan ikke sortere sine inntrykk Den fysiske kroppen skal fremstå som menneskets instrument slik at personligheten kan få utfolde seg til et fritt tenkende og handlekraftig og kreativt menneske. Dette instrumentet må pleies riktig i den første 7 års periode for at mennesket skal kunne spille på alle strengene.

De voksnes oppgave er å beskytte barnet, sortere inntrykk som vi synes er uheldige og forme omgivelsene, slik at det kan bli en god verden å etterligne. I barnehagen mener vi derfor at det er påkrevet med sansepleie for å fremme barnets sunne utvikling.

Beskrivelse av sansene

Synssansen:

Rommene bør ha lyse, varme og duse farger, harmoniske former på interiør og bruksgjenstander, hensiktsmessig belysning, leker som gir gode synsinntrykk, og at lekene representerer rene kvaliteter. ”Moteleker” har ofte ingen pedagogisk verdi. Det er ofte karikatur av noe og virker forvirrende på barna som ikke kjenner orginalen.

Hørselssansen:

Gjennom egen sang og bruk av orginale instrumenter pleies hørselssansen. Vi velger bort elektronisk musikk. Sansene skal få oppleve mest mulig ektehet. Barnets evne til å virkelig lytte blir også styrket, når de ikke blir overstimulert av elektronisk musikk som surrer hele tiden i bakgrunnen.

Følelses/ berøringssansen

Nyanserte opplevelser gjennom følelses/ berøringssansen brukes leketøy av naturmaterialer, eks. stein, tre, skjell, ull, kongler, skinn, metall, tøy m.m. Dette er materialer med hver sin kvalitet. Bare plastleker er for ensidige i sitt kvalitative inntrykk på barnas berøringssans.

Varmesansen

Å stabilisere barnas varmesans er viktig gjennom for eksempel bevisst bruk av tøfler og ulltøy når det er kaldt og det er den voksnes oppgave å hjelpe barna til riktig bekledning som er passe varmt for dem.

Smakssansen

Smakssansen gleder vi best med et godt, hjemmelaget måltid. Barn blir glade av god mat og trivsel rundt måltidet.

Bevegelses/likevektssansen:

Gjennom fysiske aktiviteter influerer vi på en god utvikling av det muskulære mennesket og styrker bevegelses og likevektssansen. Dette er av stor betydning, dels fordi barnet måler sin selvfølelse i forhold til sin fysiske mestring av ulike utfordringer, og dels fordi god grovfinmotorikk er en forutsetning for læring av språk både muntlig og skriftlig(dysleksi)

Språksansen

Med språksansen oppfatter barnet nyanser i språket, når de etterligner voksnes klare tale. Sanger, rim, regler med bevegelser til, og små dukkespill med enkle borddukker brukes til den aller første språkopplæringen.

Jegsansen

Barnets selvfølelse må pleies gjennom å vise det respekt i alle sammenhenger. Vi voksne må være grensesettende og sette trygge rammer, samtidig må vi vise at vi er verdt å etterligne og er sannferdige mennesker. Barnets naturlige etterligningsevne får næring gjennom at de voksne i barnets nærhet utfører praktisk arbeide som baking, rengjøring og enkelt håndverk. Det brukes enkle mekaniske hjelpemidler slik at barnet kan gjennomskue gangen i en arbeidsprosess. Barnet etterligner stemninger og holdninger. Man tenner et lys før eventyrstund og man synger en sang før måltidet osv. Rammer rundt det
man gjør skaper høytid. Rytme sparer kraft, dette begrepet fra fysikken kan på en spesiell måte også brukes som hjelp i vårt arbeide med barna. På den ene siden medfører en klar dagsrytme til at barna faller til ro i det de gjør, fordi det er forutsigbart hva som skal skje. På den andre siden sparer det krefter både for barnet, som i utgangspunktet ikke vil forandre noe de ikke vet hva innebærer, og for pedagogen, som hver dag må forklare og motivere på nytt. Gjenkjennelse og trygghet er viktige faktorer i barnas tilværelse. Også deres fysiske organisme har sin egen biologiske klokke som liker rytme. Men det er viktig at en rytme ikke blir et program. Ser man at barna er inne i en lek eller ikke er ferdige med noe de holder på med, må man gi dem den ekstra tiden de trenger så godt det lar seg gjøre. Rytme gjelder både dag, uke og år. Årstidsfestene er rammen rundt vår årsplan. Våre ulike aktiviteter er bundet opp til årstidene og festene bærer ulike kvaliteter og gjøremål i seg.

SMÅBARNSGRUPPE

Perlemor er vår småbarnsavdeling med 10 barn i alderen 1-3 år. Det lille barnet har helt andre behov enn barnet over tre år. Denne gruppen startet vi med høsten 2006. Vi har samme åpningstider og ferier som i den andre gruppen. Barna er enda så små at det viktigste for dem er mat, søvn/ hvile og en god rytme i dagen. Alt må ta sin tid og det er viktig at alt går i et rolig tempo. Det er også viktig med mye nærhet til de voksne, få sitte på fanget og kjenne seg trygg og omhyllet. Vennskap dannes og sang og lek foregår på barnets premisser og tilpasses deres alder.

Vi har ingen årstidsfester i vanlig forstand for dem, deres bevissthet er ikke der enda. Men høytidene markeres gjennom å dekke bordet ekstra fint, servere noe spesielt godt å spise og kanskje synge spesielle sanger. På enkelte av festene, for eksempel Høstfest og Lanternefest deltar de sammen med sine foreldre. Vi har årstidsbord som skifter med årstidene. De voksne lager noe som hører til årstiden. Vi forsøker å skape en stemning som følger årstidene her inne, med sanger og gjøremål uten de synlige festene.

Pleie av sansene er viktig for det lille barnet. Barnet får ”våkne” i takt med seg selv og sin egen utvikling, og vår oppgave er å tilrettelegge så godt som mulig for at dette får skje.

ÅRSTIDSBORDET

I barnehagen lever tradisjonen med årstidsbord. Dette bordet er plassert godt synlig i rommet og billedliggjør den kvalitative stemningen som årstiden eller høytiden til enhver tid representerer. Vakre tøystykker skifter farge etter årstidene. På bordet er det bygget opp landskap av det naturen til enhver tid har å by på. Et vakkert bilde av et årstidstema finnes ofte på eller ved bordet.

BARNEHAGEN SOM KULTURARENA

Årsplanen i en steinerbarnehage er bygget opp rundt årstidene og høytidene som hører til i vår kultur. I tillegg tas det inn tradisjoner fra hele verden. Årstidsfestene kan beskrives som ryggraden i årsplanen. Hver fest består av en forberedelsestid, selve festen og bearbeidelsen i etterkant. Da er alle sanger, rim og regler satt sammen til ringlek, farget av den forestående festens kvalitet. Det samme gjelder de praktiske gjøremål hvor ulike formingsaktiviteter gjenspeiler det som skal komme. Eventyrene bærer festens stemning. På denne måten kan barna både forbinde seg med festenes innhold, gjenkjenne dem med glede og oppdage nye ting i forhold sin alder. Gjenkjennelse og variasjon over festens innhold skaper forventning og glede. Slik gir årets rytme gjenklang i menneskets indre. Arbeidet med årstidsfestene og høytidene har som mål:

  • · Å styrke barnets opplevelse av rytme
  • · Å formidle sanseinntrykk i forhold til de ulike kvaliteter som hver årstid har
  • · Å ta barnas etterligning på alvor
  • · Å utvikle barnets takknemlighet, hengivenhet, undring, ærefrykt, omsorg, mot og medfølelse.

Til forberedelsene og feiringen av hver enkelt fest knytter det seg spesielle praktiske gjøremål, som gir barna verdifulle opplevelser av gjenkjennelse. Dette bidrar til:

  • · Å skape trygghet, glede og mestring
  • · Å oppleve lokale og andre kulturtradisjoner
  • · Å få et mangfold av sosiale og praktiske erfaringer i forberedelsene til festen sammen med de voksne.

 

Noen av festene blir resten av familien invitert til å være med på. Dette kan være med på å styrke foreldrenes forståelse for hva vi arbeider med, og hvordan, i tillegg til å skape begeistring og eier-forhold til barnehagen.

Her kan man lese mer om progresjon i forhold til ulike fagområder.